Dette er skrevet for å skjønne mer av “hva det egentlig er” og forsøkt forklart slik at man ikke trenger å være fysiker for å forstå det. For en rask, 15 minutters, forklaring anbefaler jeg foredraget mitt du finner link til under Referanser.

EMF står for “Elektromagnetisk Felt”. Feltet er et område hvor det er fotoner. Fotoner er elementærpartikler som jeg forteller mer om i et eget kapittel nedenfor.

Vi har alltid vært og er omgitt av store mengder fotoner. De fotonene vi til daglig treffer på finner vi i lyset fra sola som er vår største naturlige kilde til fotoner. Øyet er en “fotondetektor” for de typene fotoner som vi kaller “synlig lys”.

Den største kilden til EMF – fotoner – er sola. Men bortsett fra synlig lys blir flesteparten av fotonene som kommer derfra og mot jorda “omdirigert” av magnetfeltet rundt jorda og av deler av atmosfæren. Så selv om sola sender ut mange ulike typer fotoner så er det mest synlig lys som treffer oss.

For å overleve EMF fra sola så har alle levende organismer utviklet seg til å tåle synlig lys. I tillegg har ulike organismer dratt nytte av alt lyset fra sola.

Siden fotoner av typen synlig lys treffer jordoverflata og så blir reflektert av ting man finner her nede så utviklet organismer raskt organer som kunne oppdage synlig lys – dyr begynte å kunne se og få øyne. Så øyner er gode fotondetektorer for visse typer fotoner.

Fordi fotoner inneholder energi og derfor kan brukes til å få kjemiske reaksjoner til å fungere så utviklet andre organismer seg til å kunne bruke dette til å lage mat. Dette utviklet seg til dagens planter som bruker fotoner til å omdanne vann og CO2 til sukker. Dette kalles fotosyntese og gjør at plantene absorberer alle typer fotoner fra synlig lys bortsett fra grønt som reflekteres. Det er derfor planter ser grønne ut når disse reflekterte fotonene treffer øyet vårt.

Frosken har øyne som detekterer fotoner og bladet har klorofyll som gjør fotosyntese hvor fotoner, vann og CO2 blir omskapt til sukker. Bilde fra: https://en.wikisource.org/wiki/File:Red_eyed_tree_frog_edit2.jpg

Vi mennesker bruker også fotoner som treffer huden vår til å danne D-vitaminer. Så livet på jorda er helt avhengig av EMF.

EMF – det vil si strømmer av fotoner – brukes også i kroppen vår hvor celler bruker det til å sende signaler seg i mellom. Hjernen, nerver, fordøyelse og hjertet bruker alle EMF for koordinering og kontroll. Mange instrumenter bruker dette for å se hvordan kroppen fungerer for eksempel EKG for å se hjertefunksjonen og EEG for å registrere elektriske impulser i hjernebarken. Dette er veldig svake signaler som krever spesialutstyr som plukker opp disse beskjedne mengdene av fotoner.

Sola sender lite av den type fotoner som vi bruker i kroppene våre. Disse fotonene i kroppene våre er makne til en del av de fotonene vi bruker til radio, TV, mobiltelefoner og annet telecomutstyr. Slikt utstyr utnytter at det stort sett er “stille i lufta” til vanlig og at vi derfor selv kan kontrollere hva som svever rundt av denne typen fotoner. Når det er solstormer så lager sola mange typer fotoner som sendes ut i mengder, gjerne så mye at jordas beskyttelse ikke greier å stoppe dem så de treffer oss her nede på jordoverflaten. Da kan vi få forstyrrelser i radio, TV etc. og man kan også få fotoner som slår ut strømnettet.

Store værsystemer sender også ut mange ulike typer fotoner og kan ødelegge radiosendinger og forstyrre strømnettet. Lyn er for eksempel kraftige stormer av fotoner blant annet av typen synlig lys. I gamle radioapparater kunne man også høre det spraket når det lynte, selv et stykke unna, noe som viser at lynet også sender ut andre typer fotoner enn de vi kan se.

Har EMF noe med radioaktiv stråling å gjøre?

EMF – også kalt elektromagnetisk stråling – er stråler av fotoner. En radioaktiv kilde kan sende ut veldig energirike fotoner, galt gammastråling, som er de farligste fotonene fordi de har veldig høy energi og kan derfor ødelegge mye i levende celler. En radioaktiv kilde sender også ut protoner og elektroner og andre slike «partikler» med veldig høy energi som også er svært skadelige. Dette er det vi vanligvis mener med radioaktiv stråling.

Uran, Plutonium, Radon er eksempler på stoffer som sender ut radioaktivitet. Så radonproblemer i hus er IKKE et EMF-problem, men et radioaktivitetsproblem.

Konklusjonen er at den aller kraftigste typen EMF som kalles gammastråler faller inn under «radioaktivitet». Mens når man snakker om «elektroagnetisk stråling» så er det noe annet enn radioaktivitet. Det er viktig å holde disse to tingene fra hverandre fordi de påvirker levende organismer på helt ulike måter.

Hva er fotoner?

Et foton er et kvantefysisk element på samme måte som elektroner, protoner og nøytroner. Dette kalles “elementærpartikler” og er så små og med egenskaper som gjør at det er fysisk umulig å observere dem direkte – slik man kan med litt større, men bitte bitte bitte små ting ved hjelp av elektronmikroskop.

Fotoner studeres av fysikere, spesielt kvantefysikere og er partikler på samme nivå som elektroner, protoner og nøytroner. Elektroner, protoner og nøytroner slår seg sammen og danner atomer som igjen danner alle fysiske ting i universet, fra stein til mennesker. Alt som har vekt består av atomer.

Enkel fremstilling av et atom fra Wikisource: https://en.wikisource.org/wiki/File:Atom111.png Egentlig er det mer luft og de blå elektronene kan sees på som en sky av negativ energi som omgir kjernen som er possitivt ladet. Fotonene er mindre enn elektronene.

Fotoner kan bevege seg i alle retninger og ha ulik bølgelengde. De er både elektriske og magnetiske. Bilder fra https://en.wikisource.org/wiki/File:Photon_waves.png og https://en.wikisource.org/wiki/File:Photon_wavelength.svg

Fotonene flyr rundt mellom atomene og noen ganger kolliderer de med atomene. Da er det oftest elektronene de treffer, men de kan også nå helt inn til midten av atomet hvor man finner protoner og nøytroner. En kollisjon kan endre mye eller lite på måten atomet vil oppføre seg i forhold til andre atomer. Det kommer ann på hvilket atom som treffes, hvilket elektron i atomet som treffes og hvor mye energi fotonet som treffer har.

Fotoner kan også passere mellom andre elementærpartikler, det er egentlig mye “luft” og “ingenting” mellom elementærpartikler. Fotoner inneholder både elektrisk ladning og magnetisk ladning som kan påvirke det som passeres selv om det ikke blir en kollisjon, slik en magnet kan påvirke en kompassnål selv om de ikke er i kontakt med hverandre.

Den elektriske og den magnetiske ladningen til et foton varierer systematisk der fotonet farer fram i lysets hastighet. Det er derfor i mange sammenhenger enklest å beskrive elektromagnetiske felt som bestående av bølger, som et alternativ til å se på dem som et område med fotoner. Disse bølgeegenskapene som finnes i elektromagnetiske felt er grunnlaget for å forklare mange av virkningene slike felt kan forårsake.

Molekyler

Atomer kan slå seg sammen og danne molekyler. Molekyler kan være alt fra to til samlinger av tusenvis av atomer. Ett av de mest komplekse molekylene vi kjenner er DNAer i cellene våre som kalles “arvestoffet” og er helt sentralt for at vi kan leve. Når fotoner treffer elektroner i atomene i slike molekyler så kan molekylene gå i stykker eller de kan endre form eller slå seg sammen med andre molekyler – eller ingen ting kan skje. Hvis DNA molekyler ødelegges kan cellene bli kreftceller.

Det er også mange andre molekyler (bygget av atomer) i cellene våre som kan bli påvirket av fotoner fordi de endrer egenskaper når et foton kolliderer med dem. Disse egenskapene bestemmer hvilke andre atomer molekylet vil reagere med. Så normale kjemiske prosesser vil bli påvirket av hvilke fotoner som er i omgivelsene.

Noen kjemiske prosesser forutsetter visse magnetiske eller elektriske ladninger i nærheten. Fotoner bidrar med slike ladninger og kan også på den måten påvirke kjemiske prosesser i kroppen. Dette brukes inne i kroppen din hele tiden for ulike organer i kroppen og cellene i kroppen din sender ut fotoner. Dette brukes for å koordinere og kontrollere prosesser i kroppen din så den holder seg frisk og sunn. Når disse prosessene blir påvirket utenfra med “fremmede fotoner” så går ikke prosessene slik de pleier og kroppen og cellene dine fungerer ikke slik de skal og sykdomstilstander oppstår.

Hvor kommer fotonene fra?

Et elektromagnetisk felt har en kilde. Kilden er senter i feltet og fotonene beveger seg vekk fra kilden, de stråler ut fra kilden. Sola er en stor kilde til fotoner. Alt lyset vi ser fra sola er fotoner den har sendt ut. Nordlys skaper både synlig lys og andre typer fotoner. Ellers kan fotoner komme fra store værsystemer som beveger seg over jorda, kolliderer med hverandre og treffer fjell m.m. Lyn med synlig lys er bare et eksempel. Det er også fjerne galakser og soler som sender fotoner så langt ut i verdensrommet at de også når oss, men sola er vår hovedkilde for naturlig EMF.

En stor kilde til fotoner er alle radiokommunikasjonsdingsene vi omgir oss med. All radiokommunikasjon som foregår gjennom lufta er strømmer av fotoner, det være seg FM, DAB, RikstTVs bakkenett, mobiltelefoner 2G, 3G, 4G, 5G, blåtann/bluetooth, fjernkontroller m.m.m. Også elektriske ledninger og apparater danner elektromagnetiske felt rundt seg og sender ut fotoner. Også høyspentledninger sender ut EMF.

Så det har skjedd en stor endring de siste 50 årene i mengden av fotoner vi omgir oss med. Fra bare å være synlig lys fra sola og litt fra værsystemer har vi nå store mengder av helt andre typer fotoner som flyr rundt og kolliderer med atomene i kroppene våre.

Hvilken hastighet har fotoner? Hvor tunge er de? Er alle fotoner like?

Svarene på disse spørsmålene er ganske forvirrende og ulikt hva vi er vant til basert på de erfaringene vi har med ting i vår verden som er laget av atomer. Atomer og alt laget av dem har en vekt og kan bevege seg i ulik hastighet. Dette er ikke tilfellet med fotoner.

Fotoner er ulike, men alle går like fort. Denne hastigheten kalles “lysets hastighet” – lyset er jo fotoner og de går med omtrent 300 millioner meter pr sekund og bruker omtrent 8 minutter fra sola og fram til oss på jorda.

Alle fotoner veier også like mye, eller lite: de veier ingenting. Men hva er et foton da? Det er her vår erfaring fra den fysiske virkeligheten ikke strekker til, men man må ty til forenklinger for å forklare.

Et foton kan gjerne sees på som en energibunt som forflytter seg med lysets hastighet. Og fotoner kan ha ulik mengde energi. Det er i mengden energi man skiller ulike typer fotoner fra hverandre.

Men siden et foton ikke har vekt, hvor kommer energien fra da? Fotonet går i en rett linje, men vibrerer eller hopper opp og ned samtidig… eller hvordan man skal forklare noe man egentlig ikke helt kan forklare. Så man kan angi energien på følgende måter:

• Bølgelengde: hvor lang avstand er det mellom hver gang fotonet er maksimum høyt.
• Frekvens målt i Hertz: Hvor mange maksimum passerer i løpet av et sekund
• Energi målt i en eller annen enhet, gjerne elektronvolt eV eller joule

Vet man en beskrivelse finnes det formler som gjør at man raskt kan regne ut de andre.

Hvis det hopper fort opp og ned så har det mye energi og hopper det sakte så har det lite energi. Ut fra dette så ser man gjerne på et foton som en bølge som beveger seg bortover og fotoner med ulike energi har ulik bølgelengde.

Så merkelig nok kan man se på et foton både som en energibunt (kalt partikkel) OG en bølge. Elektroner og protoner som danner atomer, kan beskrives på tilsvarende måte, som bølge, partikkel og energi. Ved hjelp av dette kan man forklare hva som skjer ved ulike eksperimenter med fotoner, elektroner, atomer og alt annet man kan finne på å blande fotoner med. Man har i dag godt begrep om egenskapene ved fotoner og kan forklare alle observerbare fenomener på atomnivå. Med “forklare” mener man at man har formler som gjør at man kan forutsi hva som kommer til å skje i en gitt situasjon. Så forutsatt at man har full kontroll over “situasjonen” kan man beregne sannsynligheten for ulike hendelser i framtiden.

Fotoner sprer seg utover fra en kilde i alle retninger. Derfor blir det færre av dem jo lenger unna kilden vi kommer. Derfor blir vi ikke fullstendig blendet og stekt av sola. Typisk vil man se at hvis man dobler avstanden fra en kilde så vil antall fotoner reduseres med en fjerdedel. Det vil si at antall fotoner blir 4 ganger færre når vi går dobbelt så langt unna. Hvis du for eksempel går 20 cm unna og strålingen dempes til det halve så vil 40 cm unna dempe strålingen til 1/8.

En liten digresjon om Einsteins uenighet med kvantefysikere:

I vanlig fysikk kan man beregne eksakt hva som vil skje etterhvert utfra det man vet om hvordan ting er nå. Men det er ikke mulig når det gjelder fotoner, elektroner, protoner og alle slike elementærpartikler. Dette fagfeltet kalles kvantefysikk og er et resultat av det Einstein arbeidet med.

Det skjedde en rivende utvikling innen dette feltet utover på 1900-tallet og man fant mange uforklarlige «pussigheter». For eksempel oppdaget man det merkeliger fenomenet at fotoner kan forsvinne i intet og oppstå av intet. Samme med elektroner og andre elementærpartikler. Ingen vet hvorfor eller hvordan. Men om man er i et elektromagnetisk felt så vet man hvor mange fotoner som er der og hvor mye energi de har, men man sliter med å vite hvor hvert enkelt foton er.

Dette er et av kvantefysikkens mange merkeligheter. Man vet en god del med sikkerhet, mens noe vet man bare sannsynligheten til. Så i et elektromagnetisk felt vet man hvor mye energi fotonene har og retningen og så har man statistiske formler som kan si noe om sannsynligheten for at et foton befinner seg akkurat på et sted på et tidspunkt, men kan ikke svare eksakt på om den vil være der eller ikke. I tradisjonell fysikk kan man derimot vite med sikkerhet hvor f.eks. en kanonkule vil være etter en gitt tid hvis man vet hvor den er nå og hvilke krefter som virker på den.

Når en partikkel kan forsvinne og så oppstå et annet sted så er dette litt enkelt forklart. Man sier at partikkelen er i en «superposisjon» hvor den både eksisterer og ikke gjør det. For å illustrere dette laget fysikeren Schrödinger sitt berømte tankeeksperiment om en katt med en katt i en boks som man ikke vet om lever eller er dør før man ser etter – slik man ikke vet om en partikkel er der eller ikke før man ser etter. Det er flere slike merkeligheter i kvantefysikk, ikke minst det som kalles Heisenbergs usikkerhetsrelasjon.

Hva mente Eintein om dette: Slike usikkerheter stred mot alt Einstein trodde på og han uttalte ved flere anledninger «God does not throw dice» (selv om han ikke trodde på noen gud, men brukte det som en metafor). Han mente det burde være mulig å vite nok om situasjonen før noe skjer til å kunne forutsi hva som skjer senere – både for kanonkuler og elementærpartikler. Per i dag har ingen klart å motbevise hverken Schrödinger, Heisenberg eller Niels Bohr som kanskje var den fremste tenkeren om dette. Så selv glupinger som Einstein kan ta feil når man stoler på intuisjonen og gammel lærdom.

Hvor lange er bølgene, hvor fort hopper fotonene opp og ned?

Her er det virkelig stor variasjon. De mest energirike elektromagnetiske bølgene har så korte bølger at det er på atomstørrelse mens noen er så lange at de er større enn jorda. Dermed har også fotoner veldig ulik energi og vil påvirke oss og andre organismer veldig forskjellig.

Her er en liten oversikt over noen ulike kategorier av fotoner:

Ioniserende stråling: Mindre enn 10 nm, hvor nm står for “nanometer” som er en milliardtedels meter, en hundretusendeldels millimeter. De er lengst til høyre i figuren.

Synlig lys: fra 390 til 700 nm. Fiolett er kortest mens rødt er lengst – tenk regnbuen med rødt, grønt, gult, blått, indigo, fiolett. Fotoner som er litt kortere enn fiolett kalles ultrafiolett og de som er litt lenger enn rødt kalles infrarødt.

Mikrobølger er området fra omtrent en millimeter til 10 centimeter. Det er bølger i dette området de mest effektive 5G-nettene vil bruke.

Radiobølger er området fra 10 centimeter til kilometer. Dette området er delt opp i ulike frekvenser og kanaler. Myndighetene i ulike land styrer hvem som får lov å sende ut radiobølger på de ulike frekvensene, og man har blitt enige om internasjonale standarder for mange frekvenser. For eksempel er man blitt enige om hvilken frekvens som skal reserveres for GPS og da får ingen andre lov å sende ut fotoner med denne frekvensen.

NATO har hevd på visse frekvenser som skal kunne brukes til kommunikasjon hvis det blir krig. Alle NATO-land er forpliktet til å ikke sende noe på disse frekvensene når NATO ber om det. Norge har satt av visse frekvenser til sending av DAB-radio og det viser seg at noen av DAB-frekvensene er de samme som NATO har reservert for seg. Så hvis det blir krig (og kanskje NATO-øvelser) vil Norge være forpliktet til å ikke sende DAB-radio på disse frekvensene. Man kan nemlig ikke dele frekvenser – det blir som å snakke i munnen på hverandre og alt blir bare støy og ingen hører noen ting.

Veldig lange bølger, lave frekvenser: Dette er bølger som er så lange at de er upraktiske å bruke som radiobølger, gjerne over 10 00 km. Slike dannes blant annet av strømnettet vårt. De er lite praktiske å bruke for land-kommunikasjon men man har funnet ut at de går gjennom vann og flere nasjoner bruker dem til kommunikasjon med ubåter.

Er fotoner og EMF farlig?

Ett foton er IKKE farlig, men om det kommer store mengder av dem med mye energi i hvert foton så er det uten tvil farlig. Hvor farlige de er og hvorfor de er farlige avhenger av hvilken bølgelengde de har. Her er noen ord om ulike typer fotoner og hvordan de kan påvirke levende celler:

Ioniserende stråling: Mindre enn 10 nm (nm = nanometer som er en milliarddels meter. Dette er størrelser på nivå med atomer).

Dette er fotoner med veldig høy energi, mye mer energi enn synlig lys. Vi finner underkategorier som gammastråler, røntgenstråler og ultrafiolett lys. Slike stråler skaper store skader i organismer fordi de har stor energi og trenger langt inn i atomer, celler, organismene og påvirker derfor mange av de molekylene og kjemiske reaksjonene som skjer i organismene.

For eksempel vet man at hvis man sender store mengder røntgenstråler mot en organisme så vil det med stor sannsynlighet skje forandringer i cellene, blant annet arvestoffet, DNAet, noe som kan føre til kreft. Dette er fordi røntgenstråler består av fotoner med veldig mye energi så de slår hardt til elektronene i atomene noe som endrer mye i de kjemiske reaksjonene. Da kan DNA-molekylene bli ødelagt og cellen få skader.

Men heldigvis så har vi kontroll på kildene til røntgenstråling, vi har laget dem selv og kan bruke dem under beskyttelse. Det er derfor du gjerne får en tung matte laget av bly over deler av kroppen når du tar røntgenbilder. Bly beskytter mot røntgenstråling, det vil si at blyet greier å fange fotonene så de ikke kommer ut på den andre siden.

Synlig lys: fra 390 til 700 nm. Synlig lys tåler vi bra – ellers ville ikke liv eksistert på jorda. Vi har “badet” i slik stråling så lenge jorda har eksistert. Men folk med lys hud sliter med solbrenthet hvis de får for mye ultrafiolett lys. Det er derfor man trenger solkrem med UV-filter (UV står for Ultra Violet). De folk, dyr og planter som har levd der det er mye sollys bestandig har beskyttelse i huden. Mens lengst sør og nord på kloden har man ikke utviklet like god beskyttelse.

Men vi mennesker er også avhengig av at vi får noe UV-lys for det brukes i kjemiske prosesser i huden til å lage D-vitaminer. Uten D-vitaminer blir vi syke. Såkalt “Engelsk syke” forstod man etterhvert at var D-vitaminmangel som først dukket opp hos barn og voksne i de første industribyene i England hvor arbeiderne var inne omtrent hele tiden og fikk lite sollys. Det er derfor de som bor der det er mindre lys har lysere hud med mindre beskyttelse om UV-lys. Dette er nødvendig for å få nok UV-lys til å lage nok D-vitaminer.

Mikrobølger er området fra omtrent en millimeter til 1 meter, det vil si fra 300 MHz til 300 GHz. Det er i dette området moderne trådløs kommunikasjon ligger. Skillet mellom mikrobølger og radiobølger er «glidende» og de samme formene for regulering fra myndighetene gjelder for begge. Også regelverket for grenseverdier for stråling dekker området fra 300 GHz og nedover.

Radiobølger er området fra 1 meter til kilometer.

Mikrobølge- og radiobølge-områdene er delt opp i ulike frekvenser og kanaler. Myndighetene i ulike land styrer hvem som får lov å sende ut signaler på de ulike frekvensene, og man har blitt enige om internasjonale standarder for mange frekvenser. For eksempel er man blitt enige om hvilken frekvens som skal reserveres for GPS og da får ingen andre lov å sende ut fotoner med denne frekvensen. NATO har hevd på visse frekvenser som skal kunne brukes til kommunikasjon hvis det blir krig. Alle NATO-land er forpliktet til å ikke sende noe på disse frekvensene når NATO ber om det. Norge har satt av visse frekvenser til sending av DAB-radio og det viser seg at noen av DAB-frekvensene er de samme som NATO har reservert for seg. Så hvis det blir krig (eller bare en NATO-øvelser) vil Norge være forpliktet til å ikke sende DAB-radio på disse frekvensene. Man kan nemlig ikke dele frekvenser – det blir som å snakke i munnen på hverandre og alt blir bare støy og ingen hører noen ting.

Veldig lange bølger brukes ikke til kommunikasjon, men vi har en del av dem rundt oss siden strømnettet og maskiner koblet til dette er kilder til slike fotoner.

Så langbølget EMF er ikke farlig?

Det er unison enighet om at ioniserende stråling treffer langt inn i atomene og kan ødelegge DNAet, UV-stråler kan gi kreft og mikrobølger varmer opp. Så alle disse typene fotoner er farlige for alt levende her på jorda. Dette er EMF med frekvenser over 300 GHz og som derfor er strengt regulert hvor målet er et minimum av eksponering av befolkningen – bortsett fra det som kommer fra sola hvor man ønsker noe, men ikke for mye av for eksempel UV-stråling som kan gi hudkreft..

Men er frekvenser under 300 GHz farlige? Dette er for eksempel radiobølger og veldig lange bølger fra strømnettet. Eller er det en grense for når skader kan oppstå?

Alle er enige om at for intens stråling i disse lavere frekvensene kan gi oppvarmningsskader, og våre grenseverdier i Norge bygger på at en stor voksen mann ikke skal få så mye stråling at han ikke greier å kvitte seg med overskuddsvarmen så kroppen, eller deler av kroppen, blir varmere enn vanlig kroppstemepratur. Man kan da bekymre seg for om dette også er en sikker grense for mindre mennesker, og dyr. Mindre organismer har mindre evne til å kvitte seg med varme enn de store, så man kan jo lure.

Så med frekvenser under 300 GHz og med intensitet under våre grenseverdier så blir ikke atomer og molekyler ødelagt av enkeltfotoner og vi blir ikke kokt. Men påvirkes levende celler i mennesker, dyr og planter på andre måter?

Det er her diskusjonen går høyt og støyende og frontene er harde.

En front er støttet av alle som tjener penger på bruk av radiobølger, det vil si spesielt mobiltelefonselskapene. De støtter forskning som beviser at man ikke finner noen skader ved radiobølger og annen langbølget EMF. Organisasjonen ICNIRP er talsmann for dette synet og danner grunnlag for norsk politikk på området. Les mer om hvordan telekommunikasjonsindustrien påvirker reguleringsmyndighetene.

Den andre fronten er folk som opplever å bli syke av langbølget EMF. Her finner vi også forskere, leger og annet helsepersonell som ser at folk blir syke, som har forsket på dette og funnet skader på planter, dyr, celler og endringer i kjemiske prosesser. Det finnes dokumentasjon på helseskader helt fra de tidligste tider man gjorde eksperimenter med radiobølger som kan tilskrives fotoner med lavere energi enn de som gir oppvarming og DNA-skader. Einar Flydal har skrevet mye om dette på sin blogg einarflydal.com og «Folkets strålevern» støtter også dette synet. Se også referanselisten.

Og midt i mellom disse frontene står politikerne som skal styre bruk av radiobølger og bestemme hvor mange fotoner og av hvilke typer vi skal omgi oss med.

… og de færreste har peiling på hva fotoner egentlig er …

<— Hvordan virker EMF på kroppen   Hurtigkurs i atomer, molekyler og elektrisitet –>