Som beskrevet på siden om «Hva er spesielt med 5G?» så er 5G tenkt brukt til svært mye mer enn tidligere mobiltelefonteknologier og det er tekniske nyvinninger. Begge deler skaper utfordringer og nye muligheter for sårbarhet og skader. Dette gjelder både samfunnssikkerhet, miljøforurensning, folkehelsa og meteorologenes muligheter for å observere skysystemer og dermed vil det påvirke påliteligheten av værvarsler. Disse fire punktene presenteres under.
Hovedkonklusjonene i forhold til de nye teknologiene er at man ikke har noe vitenskapelig grunnlag for å kunne trekke noen konklusjoner om hvilke konsekvenser det vil få å ta i bruk disse, hverken for mennesker eller alle andre levende organismer. Imidlertid viser det lille man vet at det er grunn til å være føre var da det ikke kan utelukkes at det kan ha, til dels alvorlige, konsekvenser.
Utfordringer i forhold til samfunnssikkerheten og 5G
Visjonene til hva 5G kan brukes til er store og mange. En slik altomfattende bruk av slik trådløs teknologi skaper også bekymring knyttet til samfunnssikkerhet i tillegg til mulige helse og miljøpåvirkninger. Dette er faktisk så bekymringsfullt at forsikringsselskaper bekymrer seg.
Blant annet har verdens neststørste reforsikringsselskap, Swiss Re, i årets rapport om kommende farer for nye og/eller større utbetalinger viet 5G oppmerksomhet. De har kategorisert risikoen med 5G som «High Impact». Rapporten kan lastes ned HER – du må oppgi epostadresse. Den ser på nye risiki og 5G er en av 5 de omtaler. Klima er for eksempel en av de andre.
De er mest opptatt av sårbarheten 5G-tekologien tilfører samfunnet på en rekke områder uavhengig av helsevirkningen, selv om den også er med. 5G er omtalt på side 29 og i oppsummeringen skriver de (min oversettelse):
5G mobile nettverk: 5G gir mulighet for trådløs kommunikasjon i real time fra enhver enhet i Tingenes Internett, slik som selvkjørende biler og sensor-styrte fabrikker. Dagens bekymringer for negative helsevirkninger fra elektromagnetisk stråling er forventet å øke. Hackere kan også utnytte 5Gs hastighet og volum til å tilegne seg (eller stjele) mer data raskere. Det er knyttet stor bekymring til brudd på privatliv og sikkerhet, og spionasje.
De påpeker også at enheter koblet til Tingenes Internett er kjent for å være sårbare for hacking, noe man har sett mange eksempler på, for eksempel avlesing av web-kamera og overtaking av styringen av enheter. Det er også en sårbarhet med Tingenes Internett som vi blant annet så da en rekke hjem våknet til iskaldt hus da alle smart-ovnene ikke fungerte slik de skulle for datamaskinene til leverandører hadde stoppet. I forbindelse med NATO-øvelser i Nord-Norge i 2019 så vi også eksempler på hvordan man kan «jamme» trådløs kommunikasjon, den gangen GPS, ved å ha støysendere som sender stråling som blander seg med de andre signalene så de ikke blir lesbare lenger. Dette kan skje med alle typer trådløskommunikasjon, ikke bare GPS.
Andre farer er falske basestasjoner slik Aftenposten blant annet fant flere av i Oslo sentrum i 2020, rundt Stortinget og andre viktige steder. Den gang var det ikke 5G, men det er like aktuelt for 5G som andre typer trådløs kommunikasjon. Slike falske stasjoner kan overta og overvåke kommunikasjonen fra mobiltelefoner og andre enheter knyttet til nettet og dermed ta kontroll over enhetene. Det er svært vanskelig å beskytte seg for slike med mindre man benytter spesialprogramvare for kryptering av det som sendes over nettet. Det er en tilleggsutfordring å skjule hvem man kommuniserer med så man hindrer utenforstående å få innsyn i hvem man er i kontakt med.
Det er derfor mange grunner til å tenke seg grundig om før man baserer livet og samfunnet på en teknologi som er så grunnleggende sårbar som trådløs kommunikasjon, ja kommunikasjon i det hele tatt. Det enkle er ofte det beste – det gir minst sårbarhet for at noe skal gå galt. En bevisst og edruelig holdning er derfor nødvendig før man i stor skala befolker kloden med Tingenes Internett. Hvis ikke kan det medføre store kostnader for samfunnet, forsikringsselskapene og den enkelte samfunnsborger. Det er nettopp det SwisRe påpeker og derfor advarer alle forsikringsselskap om at 5G-teknologien tilfører enkeltpersoner og samfunnet nye, store skadepotensialer.
Påvirkning fra de nye 5G-teknologiene på folkehelsa er ukjent og uberegnelig
5G har svært mye til felles med tidligere trådløse teknologier og dermed også ha den samme påvirkningen på folkehelsa som disse. Det har jeg skrevet om andre steder. Under finner du det problematiske med de nye teknologiene som tas i bruk i forbindelse med 5G.
Denne teksten er skrevet på basis av kapittel 1.2 i en rapport fra EU-parlamentets “Panel for Future Science and Technologies” (STOA) utgitt i juni i 2021.
Health impact of 5G, EPRS | European Parliamentary Research Service, Scientific Foresight Unit (STOA), PE 690.012 – June 2021 LINK: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2021/690012/EPRS_STU(2021)690012_EN.pdf
Norsk versjon av tittel og undertittel:
Helsevirkninger av 5G.
Kunnskapsstatus for 5G-relaterte risiko for kreft og forplantning / utviklingsskader slik de kommer framkommer i epidemiologiske studier og i studier basert på laboratorieeksperimenter.
Om STOA: https://www.europarl.europa.eu/stoa/en/about/history-and-mission
Enkelt oversatt om STOA:
Beslutningstagere i EU-parlamentet stilles overfor mange problemstillinger som har vitenskapelig eller teknologiske aspekter ved dem. Vitenskapelige og tekniske framskritt er det sentrale for økonomisk vekts og det er nødvendig å forstå innvirkningen av nye og kommende teknologier og hvordan teknologisk innovasjon best kan støttes. I denne sammenheng er det et økende behov for lovgivere og politikk-utviklere på nasjonalt og europeisk nivå å kunne stole på/støtte seg på uavhengige, upartiske og forståelig informasjon om de vitenskapelige og teknologiske utviklingene, mulighetene de gir, men også de risiko de medfører og de etiske implikasjonene.
Om STOAs «mission» er det første av flere punkter (enkelt oversatt ut fra den svenske teksten):
[å] bistå EU-parlamentets komiteer og parlamentets øvrige berørte organer med uavhengige, vitenskapelig upartiske studier av høy kvalitet og underlag for vurderinger av hvilke konsekvenser en eventuell innføring eller markedsføring av ny teknikk vil få, og avgjøre hvilke handlingsalternativ som fra en teknisk synsvinkel vil være de beste.
Rapporten om helsepåvirkning av 5G er en slik «uavhengig, vitenskapelig upartisk studie av høy kvalitet».
Den følgende teksten oversatt fra STOA-rapporten. Jeg har tillatt meg litt frihet i oversettelsen for å lage gode norske setninger og ikke bruke for lang tid på å være «bokstavtro» og eventuelt måtte fylle på med mange innskutte forklaringer eller fotnoter der det er nødvendig med litt mer forklaring for lesere uten mye kunnskap om dette fra før. Meningen og valøren i teksten er beholdt så godt det lar seg gjøre når man oversetter mellom språk. Mine kommentarer og presiseringer i hakeparenteser [].
[Innføring av MMW, UM-MIMO og stråleforming] medførte uunngåelig spørsmål omkring mulige helsevirkninger. Europa-parlamentet tok fatt i denne problemstillingen i et dokument fra 2019 som tok for seg 5G-utbyggingen i Europa, USA og Asia:
«Det har framkommet en betydelig bekymring for de mulige virkningene for helse og sikkerhet som kan komme fra den potensielt mye høyere eksponeringen for den radiofrekvente elektromagnetisk stråling fra 5G. Økt eksponering vil ikke bare kunne skylles bruk av høyere frekvenser for 5G men også fra potensialet gitt av aggregering av forskjellige signaler, dynamiske egenskaper ved signalene og de komplekse interferensvirkningene mellom signalene, spesielt i tette byområder.
Strålingen fra 5G -teknologien er ganske forskjellige fra tidligere generasjoner på grunn av den komplekse stråleformingen i begge retninger – fra basestasjon til håndsett og tilbake.
Selv om feltene er sterkt fokuserte stråler, varierer de raskt over tid og når det er bevegelse. Variasjonene i feltene er derfor uforutsigbare ettersom signalnivåene og mønstrene samspiller i et lukket gjensidig påvirkbart system. Det er enda ikke gjort pålitelige kartlegginger av reelle situasjoner utenfor laboratorier av hvordan feltene vil variere [og dermed hvordan eksponeringsforholdene vil bli i reelle situasjoner]. (Blackman and Forge, 2019)»
Referanse:
Blackman and Forge, 2019; Blackman C, Forge S. 5G Deployment: State of play in Europe, USA and Asia. In depth analysis requested by the ITRE committee. Policy Department for Economic, Scientific and Quality of Life Policies, Directorate General for Internal Policies. 2019; PE 631.060.
[Etter dette går rapporten gjennom en rekke forskning som viser problemer med å beregne eksponeringsnivåer, som et det vår regulering av stryken på trådløs kommunikasjon baserer seg på. Deretter konkluderer de:]
Usikkerhet rundt eksponeringsvurderinger er fortsatt uløst. De ovennevnte artiklene viser at spørsmålet om eksponeringsvurdering med introduksjon av 5G er komplisert, fremfor alt i forhold til overvåking av de kontinuerlige endringene i aktiviteten til både basestasjonene og brukerne i forhold til MIMO-teknologien. All denne usikkerheten kommer på toppen av at man fortsatt arbeider med å teknisk beskrive nye scenarier knyttet til stråling fra 2G, 3G, 4G og 5G, og at det derfor fortsatt er usikkerhet knyttet til dette. Eksponeringsvurdering utgjør et sentralt diskusjonstema før MMW- og MIMO-teknologi spres utover hele planeten.
[Rapporten søkte i artikkeldatabaser på nettet og fant over 10 000 relevante vitenskapelige artikler og på grunnlag av disse konkluderer de som følger:]
Denne rapporten viser: [.. om de lavere frekvensene …] For 5Gs høyere frekvenser (24.25-27.5 GHz): En systematisk litteraturstudie fant ingen relevante studier, hverken for mennesker eller laboratoriedyr.
Konklusjoner [bare tatt med for høyere frekvenser]:
Kreft: Frekvensene 24 til 100 GHz: Ingen tilstrekkelige studier ble utført for disse høyere frekvensene.
Forplantningsevne og tidlig utvikling: Frekvensene 24 til 100 GHz: Ingen tilstrekkelige studier ble utført for ikke-termiske virkninger for disse høyere frekvensene.
Slutt på oversettelser. Denne rapporten anbefaler (min forkortede sammenfatning):
- Gå inn for nyskapende teknologi for mobiltelefoner som gjør det mulig å redusere RF-EMF eksponeringen. Mobiltelefon er den sterkeste kilden til daglig eksponering. Det er derfor viktig å først og fremst gjøre noe med dette.
- Revidere eksponeringsgrensene for både befolkningen og miljøet for å redusere eksponeringen fra basestasjoner. EU har nylig foreslått å bruke trådløs teknologi for å overvåke en rekke parametere som kan si noe om planetens helse. Ved å bruke de lavere 5G-frekvensen og eksponeringsgrenser som de i Italia, Sveits, Kina og Russland, m.fl., som er svært mye lavere enn ICNIRPs anbefalinger (og som vi følger i Norge, de andre er 1/100 av Norges og lavere), kan man oppnå dette målet.
- Innføre tiltak som kan redusere RF-EMF-eksponering. Et viktig tiltak er kablede nett, både over avstander og lokalt på skoler, offentlige bygg, hjem og arbeidsplasser.
- Støtte multidisiplinær forskning for å vurdere langtids helsevirkninger av 5G og finne gode metoder for å overvåke eksponeringen for 5G. I og med at det finnes så lite forskning på 5G-frekvensene og samspillet mellom de ulike generasjonene av trådløs teknologi, er det ikke mulig å utelukke helsevirkninger. Det er også umulig å beregne befolkningens faktiske eksponering. De høyeste 5G-frekvensene (over 6GHz) bør derfor ikke tas i bruk for det er gjort tilstrekkelig forskning som kan utelukke negative helsevirkninger. Om man ikke venter med innføring av slike frekvenser før helsevirkningene er tilstrekkelig undersøkt vil innføring av slik høyfrekvent 5G være et «eksperiment» på befolkningen uten overhodet å kjenne konsekvensene.
- Støtte informasjonskampanjer om 5G. Det er mangel på informasjon om de mulige skadene ved RF-EMF. Denne mangelen skaper rom for fornektere så vel som for alarmister, noe som medfører sosial og politisk spenning i mange EU-land. Informasjonskampanjer rettet mot befolkningen bør derfor bli prioritert. Det bør informeres om mulige helsevirkninger, mulighetene den digitale utviklingen gir, hvilke alternativer til 5G-infrastrukturen som finnes, hvilke sikkerhetstiltak som gjennomføres og trygg og riktig bruk av mobiltelefoner. Bare med solid og riktig informasjon kan vi vinne tilbake befolkningens tillit og nå en felles enighet om teknologivalg som, hvis riktig håndtert, kan skape store sosiale og økonomiske fordeler.
Miljøpåvirkningen fra 5G er også uberegnelig og ukjent
Samtidig med rapporten om helsepåvirkning fra 5G ga STOA også ut en rapport om miljøpåvirkning fra 5G:
Miljøpåvirkninger av 5G
En litteraturstudie av virkningene av eksponering for radiofrekvent elektromagnetiske felt av virveldyr utenom mennesker, virvelløse dyr og planter.
Lenke til dokumentet på 149 sider: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2021/690021/EPRS_STU(2021)690021_EN.pdf
Oppdraget for denne Oppdraget for den andre rapporten, om miljøpåvirkning, beskrives slik:
Femtegenerasjons telekommunikasjonsnettverk vil bruke frekvenser som ikke tidligere har vært i vanlig bruk i de tidligere generasjonene, noe som endrer naturens eksponering for disse frekvensene. Denne rapporten gjennomgår litteratur om eksponering av virveldyr, virvelløse dyr og planter for radiofrekvente elektromagnetiske felt som forberedelse til denne endringen.
Konklusjonen som trekkes er:
Denne litteraturstudien viser at dielektrisk oppvarming kan forekomme ved alle de vurderte frekvensene (0,4-300 GHz) for alle de vurderte organismene. Oppsummering og vurdering av resultatene av en serie studier av eksponering for radiofrekvente elektromagnetiske felt av organismer i naturen [wildlife] viser at mange av studiene av virkningen av eksponering for radiofrekvente elektromagnetiske felt av virvelløse dyr og planter i de vurderte frekvensbåndene, viser eksperimentelle svakheter. Videre så er litteraturen knyttet til eksponering av virvelløse dyr og planter for radiofrekvente felt over 6 GHz svært begrenset. Det er behov for mer forskning på dette feltet.
Kort oppsummert så trekkes det ingen konklusjoner om 5G er skadelig eller ikke fordi for de lavere frekvenser finnes ikke tilstrekkelig gode studier og for de høyere frekvensene finnes så godt som ingen studier.
I sammendraget går rapporten gjennom alle kombinasjoner av frekvenser (lavere frekvenser 0,45-6 GHz og høyere frekvenser 6-300 GHz) og ulike levende organismer (virveldyr, virvelløse dyr og planter). Det blir ikke trukket noen klare konklusjoner, bortsett fra at for alle organismene kan det oppstå skade som følge av oppvarming fra eksponeringen for de elektromagnetiske feltene. Rapporten påpeker i sammendraget og konklusjoner at dagens grenseverdier for stråling kun er basert på oppvarming av et menneske. Risiko for oppvarmingsskader i forhold til energien i det elektromagnetiske feltet avhenger av størrelsen på den levende organismen. Jo mindre organismen er, jo varmere blir den. Når dagens grenseverdier er beregnet ut fra et menneske og langt de fleste levende organismer på kloden er langt mindre er det ikke å forvente at dagens grenseverdier tar tilstrekkelig hensyn til alle organismer som er mindre enn mennesker.
Videre poengteres det at det er sprikende, blandede og/eller begrensede resultater ved at noe forskning viser virkninger (både positive og negative) mens andre viser ingen slike virkninger. Videre er det også mangel på forskning på mange typer levende organismer, kun et fåtall er undersøkt.
På alle punktene blir det derfor etterlyst mer forskning før en endelig konklusjon kan trekkes om lavfrekvent 5G gir skader eller ikke.
Rapporten kommer med følgende anbefalinger:
Et første alternativ vil være å finansiere forskning på RF-EMF-eksponering på planter, sopp og virvelløse dyr for frekvenser under 6 GHz og finansiere forskning på virveldyr utenom mennesker, planter, sopp og virvelløse dyr for frekvenser mellom 6 og 300 GHz. Disse studiene kunne danne grunnlaget for evidens-basert politikk i forhold til RF-EMF-eksponering for levende organismer [utenom mennesket].
Et andre alternativ kan være å be om en systematisk overvåking av RF-RMF-eksponering i miljøet siden disse er hovedkilden til eksponering for levende organismer [utenom mennesket] og det er å anta at slik eksponering vil endres over tid.
Et tredje alternativ kan være å be om at informasjon offentliggjøres om de operasjonelle aspektene av RF-EMF fra telekom-nettverkene. Dette bil igjen være rettet mot å kvantifisere miljøets RF-EMF-eksponering over tid.
Et fjerde alternativ kan være å kreve studier av at dagens standarder er tilstrekkelige for å sikre helsa til levende organismer utover mennesker, når basestasjonsantenner installeres i telekom-nettverk. Det vil forhindre for sterk RF-EMF-eksponering av levende organismer [som ikke er mennesker] i nærheten av slike antenner.
Kort oppsummert vet man altså ikke hvordan trådløs kommunikasjon generelt og 5G spesielt, vil påvirke alle levende organismer og dagens grenseverdier tar ikke hensyn til andre organismer enn mennesker.
5G skaper problemer for værmeldingen
Problemet 5G skaper for værmeldinger over hele verden er beskrevet i en artikkel i Nature fra april 2019. https://www.nature.com/articles/d41586-019-01305-4
Her forklares det presist hva som bekymrer meteorologene ved en planlagte 5G-frekvenser. Dette er uavhengig av satellitter, men forsterkes selvfølgelig svært mye når 5G-satellitter i ionosfæren sender ut slike frekvenser i tillegg til det som kommer fra bakkebasert 5G-kommunikasjon.
For å analysere været bruker meteorologene satellitter som observerer vanndamp i atmosfæren. Der det er mye vanndamp er det mye skyer. Dette gjør de ved å bruke kunnskapen om at resonans-frekvensen til vanndamp er 23,8 GHz. 5G-satellitter skaper problemer fordi det er planlagt at disse skal bruke frekvenser svært nære dette. USAs telekom-myndighet FCC har nylig aksjonert ut to frekvensbånd: en mellom 24,25 og 24,45 GHz og det andre mellom 24,75 og 25,25. Spesielt det laveste båndet kan interferere (blande seg i) frekvensen som meteorologene bruker til å oppdage vanndamp.
Magasinet Nature har spurt FCC om de har noen kommentar til dette, men FCC har ikke svart.
Nature intervjuer ulike meteorologer. En amerikansk meteorolog fra universitetet i Wisconsin-Madison sammenlikner dette med å ha en nabo som spiller høy musikk som kommer gjennom veggen og inn til deg.
Meteorologen Stephen English fra det europeiske værsenteret i Reading, UK, som norske meteorologer har et tett samarbeid med, forteller at meteorologer er vant til å måtte bytte frekvenser på utstyret sitt når nye kommunikasjonsteknologier tas i bruk, men denne gangen er det snakk om «kronjuvelen» av en frekvens som må forsvares for enhver pris. Det er helt grunnleggende for all værmelding å analysere vanndamp i atmosfæren og hvis resonansfrekvensen på 23,8 GHz forstyrres reduseres evnen til å registrere vanndamp. Og man kan ikke be vanndamp endre resonansfrekvens!
Forstyrrelser på frekvensen 23,8 GHz vil sterkt påvirke alle lands evne til å ha gode og pålitelige værmeldinger. Vanndamp – og skyene den befinner seg i – styrer det meste av været på kloden. Så uten å «se skyene» er det svært vanskelig å beregne kommende vær.
5G-frekvenser-og-meteorologiske-frekvenser
Denne figuren er hentet fra artikkelen i Nature og viser foreslåtte 5G-frekvenser og tilsvarende naturlige frekvenser brukt for væranalyser. De lyseblå områdene er foreslåtte frekvenser mens de mørkeblå er de frekvensene som brukes til væranalyser. Som det framgår av figuren, kan det bli mange støyende naboer til vær-frekvensene.
Når værsatellitter som observerer vær-frekvensene får naboer som sender ut frekvenser som ligger helt opptil disse, og man vet godt at det skjer interferens-virkninger, så blir det som å få en svært støyende nabo overdøver de lydene som er i din leilighet.
I en artikkel i The Guardian: https://www.theguardian.com/world/2019/may/04/5g-mobile-networks-threat-to-world-weather-forecasting fra mai 2019 omtales samme tema. Her uttaler meteorolog Tony McNally fra det europeiske værsenteret i Reading, at «Måten 5G introduseres på kan gi alvorlige problemer med å melde større stormer. Dette kan være avgjørende for liv eller død. Vi er svært bekymret for dette.» Meteorologer er bekymret fordi utviklingen i USA har allerede svekket mulighetene får å samle inn korrekte data. De anklager telekom-operatører for å støvsuge radiofrekvensspekteret etter frekvenser det kan utnytte og reguleringsmyndighetenes manglende innsats for å beskytte de naturlige frekvensene som er helt nødvendige for å kunne gjøre observasjoner av jorda fra satellitter i atmosfæren. Selv om det så bare er en del av verden, for eksempel USA, hvor værdata er upålitelige, så blir det et globalt problem. For eksempel er været i USA avgjørende for været i Europe 3-4 dager senere.
Om El og Helse - under stadig utvikling 