La oss slå fast først som siste, det er ikke konsensus om hvilke helseskader fra EMF man skal ta hensyn til ved fastsettelse av grenseverdier for stråling fra trådløs kommunikasjon og skitten strøm slik at man sikrer at folk ikke blir syke. Det er to syn på dette:
EMF virker ut fra fysikkfagets forståelse og det eneste man har sikkert dokumentert at skader mennesker er for sterk oppvarming av kroppsvev. Derfor definerer man grenser ut fra gjennomsnittlig energi i strålene målt over en viss tid og som gjennomsnitt over hele eller deler av kroppen. De elektromagnetiske pulsene som all trådløs kommunikasjon og skittenstrøm sender ut blir kun tatt med i forhold til gjennomsnittsberegningene.
Kroppen er et biologisk system som selv bruker elektromagnetiske pulser til å styre de mange livsprosessene i kroppen. Kjente pulser er pulsene som styrer hjertet målt med EKG og hjernepulser målt ved EEG. De elektromagnetiske pulsene fra menneskeskapt stråling vil kunne blande seg med å forstyrre kroppens egne pulser og kan da påvirke livsprosessene, noe som kan føre til skade utover vevsoppvarming.
Norsk strålevern tror på fysikk-modellen mens mange andre land og forskergrupper og organisasjoner tror på den biologiske modellen. Disse beskrives nærmere under.
Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og kildene de henviser til for sitt syn på EMF, påberoper seg å representere et syn det er konsensus om blant forskere. Konsensus om et syn vil si at det er et stort flertall av erfarne fagfolk som stiller seg bak dette synet.
Kildene de henviser til er:
- ICNIRP 2020: en rapport fra den lille tyske stiftelsen International Commision on Non-Ionizing Radiation, forkortet ICNIRP. Dette er en stiftelse som rekrutterer sine medlemmer og konsulenter selv. De har et enkelt-kontor med to ansatte og styringskommite og en vitenskapelig kommite.
- «The EMF Project» organisert under WHO, Verdens Helseorganisasjon. Dette prosjektet ble startet av, dengang, lederen av ICNIRP og rekrutterer selv ansatte og konsulenter. Det er to ansatte. Disse har tilknytning til ICNIRP.
- SCENIHR 2015: en rapport fra EU-kommisjonens vitenskapelige kommite for tilsynekommende og nylig identifiserte helserisiko. Flere av forfatterne bak denne rapporten er medlem av eller har tilknytning til ICNIRP.
Synet disse organisasjonene har på EMF og helse er at det ikke kan oppstå helseskader fra EMF som ligger under de grenseverdier som ICNIRPs anbefaler i sine rapporter. Disse grenseverdiene bygger på «det termiske paradigmet» som sier at den eneste formen for helseskade EMF kan gi er ødelagt vev på grunn av sterk oppvarming fra energien fra det elektromagnetiske feltet. Andre virkninger, gjerne kalt «biologiske virkninger» eksisterer ikke, eller de er så lite plagsomme at man ikke kan kalle dem helseskadelige og at man derfor kan se bort fra dem. Disse organisasjonene rekrutterer kun personer som er enige i dette.
WHO er en mangeslungen organisasjon. Riktig nok har de «The EMF Project» som hevder synet over, men det står i sterk kontrast til WHOs kreftorgans syn på mulig helseskade fra EMF. Kreftoragnet, IARC, har representativ intarnasjonal deltagelse og vedtok i 2011 at EMF skal plasseres i samme kategori i forhold til kreftfare som eksos, løsemidler, tungmetaller m.m., som er «Klasse 2B – mulig kreftfremkallende for mennesker». Dette tar ikke norske reguleringer av EMF hensyn til. De følger i steden lojalt ICNIRP og ICNIRPs «forlengede arm» i WHO: «The EMF-Project».
ICNIRP kom med en ny rapport om anbefalte grenseverdier senest i 2020 (INCIRP 2020) hvor de refererer en lang rekke artikler og rapporter som de hevder viser konsensus om det termiske paradigmet som de legger til grunn for sine beregninger av anbefalte grenseverdier. Det er disse referansene DSA har som vitenskapelig basis for de grenseverdiene som skal gjelde i Norge. Det er også dermed denne basisen det hevdes at viser at det er konsensus om det termiske paradigmet.
Et sentralt spørsmål blir dermed om forskningen det vises til i ICNIRP 2020 virkelig representerer en bredde av forskere og kan dermed sies å representere det store flertall av erfarne fagfolk innen EMF og helseskader – og dermed konsensus.
Her er en figur som illustrerer variasjonen i grenseverdier innen EU hentet fra en utredning gjort i 2017 av to nederlandske departementer:
Som figuren viser er det langt fra konsensus selv blandt myndigheter og eksperter i EU-landene. Den nederlandske utredningen nevner også at i tillegg til lover og regler har en rekke lands myndigheter som et føre-var-tiltak, publisert råd om trygg bruk av mobiltelefoner for å redusere befolkningens eksponering for radiofrekvent stråling. Dette er råd som:
- begrens taletiden
- bruk kablede ørehelefoner eller høyttaler
- ikke ha telefonen nære kroppen [som inntil øret og i lommen]
- unngå å ringe der det er dårlig dekning
- bruk SMS istedenfor å ringe når det er mulig
Dette gjelder Østerrike, Australia, Belgia, Kypros, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, India, Italia, Luxemburg, Nederland, Spania, Russland, Sveits, Sverige, Stor Britannia og USA. Jeg har oppsummert en del eksempler på råd på denne siden.
ICNIRPs og det norske DSAs holdning er at man må unngå å publisere slike råd, da dette vil skape bekyrming og uro i befolkningen samt svekke tillitten til myndighetene. Dette står helt tydelig som råd fra Folkehelseinstituttet i en rapport om elektromagnetisk stråling og helse i 2012. Den helsefaglige delen av rapporten konkluderer med (siste setning): «Enkelte fysiologiske virkninger kan ikke utelukkes». Men den delen som gir anbefalinger om hvordan man skal informere befolkningen anbefaler å kommunisere «ingen virkninger utover oppvarming» for å unngå uro og svekket tillitt.
Uro i befolkningen er viktig å unngå siden man anser alle som mener seg påvirket av elektromangetisk stråling som skremt opp og engstelige – de er ikke syke av EMF men av angst, kalt nocebo-virkninger. Dette gjelder også Gro Harlem Brundland som mange ganger har gått ut med at hun blir syk av mobiltelefoner, både i 2002, 2012 og senere bl.a. under et intervju i programmet «Skavland» i 2020.
Dessuten, ved redusert tillitt til myndighetene vil kanskje ikke befolkningen stole på myndighetenes vurderinger og følge deres råd. Det er dette resonementet norske myndigheter gjør når de velger å ikke gå ut men slike råd om å begrense sin eksponering for stråling fra trådløs kommunikasjon slik mange andre land har valgt å gjør på grunn av de mulighe helseskadene.
For å sjekke konsensus videre, la oss først se på hvilken forskning som ikke refereres i ICNIRP 2020 og dernest om hvilken forskning ICNIRP bruker for å underbygge «det termiske paradigmet».
Forskning som ikke refereres av ICNIRP
For det første er det ingen referanser til forskning fra store og mektige nasjoner som Kina, India, Russland og mange land fra det tidligere Sovjetunionen. Spesielt har Russland/Sovjetunionen en svært lang og solid forskertradisjon innen EMF og helse som igjen bygger på en sterk vitenskapelig tradisjon innen de underliggende fagområdene. For gjennomgang av Sovjetrussisk og Russisk forskning se (Presman 1970) og (Kositsky2001) – for referanser se nederst på siden her.
Russland, Kina, India og tidligere østblokk-land har grenseverdier som nettopp tar hensyn til biologiske virkninger og har dermed svært mye lavere grenseverdien enn de anbefalt av ICNIRP. En rask opptelling viser at omtrent halvparten av verdens befolkning bor i land med slike mye lavere grenseverdier fordi de anerkjenner biologiske virkninger.
Figur som viser grenseverdiene i ulike land.
ICNIRP 2020 refererer heller ikke til den 400-siders rapporten laget for WHO (IARC 2013), som la grunnlaget for at de i 2011 kategoriserte EMF for «klasse 2B – mulig kreftfremkallende for mennesker», samme kategori som eksos og en rekke løsemidler og tungmetaller som gjerne er forbudt å bruke. IARC viser til forskning som finner tegn til at EMF langt under våre grenseverdier fører til en økning i kreftforekomsten bland de dyrene som blir bestrålt. Forskningen de bygger på viser også at det er en økt forekomst av hjernesvulst på den siden man pleier å holde mobiltelefonen sammenliknet med den siden man sjelden holder telefonen.
Det finnes også andre fagrapporter som viser til omfattende forskning som viser biologiske virkninger og som dermed anbefaler lavere grenseverdier enn ICNIRP. To større rapporter er:
- The BioInitiative Working Group Report som jevnlig kommer i oppdatert versjon. Dette er en meget omfattende litteraturstudie med jevnlige oppdateringer. Påviser skadelige biologiske virkninger fra svake elektromagnetiske felt og radiofrekvent stråling, og at en massiv overvekt av forskningen gjør slike funn. https://bioinitiative.org/
- EURPAEM 2016 (Belyaev 2017) skrevet av det Europeiske Akademi for Miljømedisin. EMF-retningslinjer for forebygging, diagnostisering og behandling av EMF-relaterte helseproblemer og sykdommer, Forfattet av 15 forskere fra 7 land.
Henry Lai (Lai 2017) har talt opp artikler om mulige genskader, oksidasjonsskader og nevrologiske skader fra trådløs kommunikasjon. Oksidasjonsskader ansees gjerne som forløper for kreft. Han gjorde omfattende søking i artikkeldatabaser, og kategorisert dem etter hvilken type helseskade de undersøker og om de finner skader eller ikke. Totalt 601 artikler ble funnet og analysert. Da kommer han fram til at det store flertallet av publisert forskning viser slike biologiske virkninger av stråling fra trådløs kommunikasjon. Se figur 2. En videre analyse finner at de som ikke finner virkninger ofte er studier finansiert av telekom-industrien.
Figur: Lais analyse av 601 artikler om mulige genskader, oksidasjonsskader og nevrologiske skader fra stråling fra trådløs kommunikasjon. 76 % av artiklene viste funn av skader.
I tillegg kan man søke «PEMF» på nettet og få opp god informasjon om en rekke terapier som bruker «Pulsed EMF» for å skape biologiske reaksjoner, for eksempel raskere heling av vanskelige beinbrudd og sår og noen psykiske tilstander. Dette brukes også på mange sykehus. Her brukes det pulset stråling svært lik den som kommer fra trådløs kommunikasjon, langt under våre grenseverdier. Det er forsket fram spesielle typer PEMF som gir de ønskede positive virkningene. Andre typer PEMF bruker man ikke til terapier fordi de ikke gir disse ønskede virkningene. Man har ikke lov til å forske på mennesker når man forsøker å finne skader. Derfor er det bare forsket på positive virkninger av PEMF på mennesker. Det er også problematisk å rapportere eventuelle skader, så det finner man knapt i artiklene med mindre man er god til å lese mellom linjene.
Ut fra dette er det ingen tvil om at konsensus er at EMF gir biologiske virkninger – både positive og negative – selv når de ligger langt under ICNIRPs anbefalte grenseverdier.
Referanser ICNIRP bruker til å underbygge det termiske paradigmet
Som forsker er noe av det viktigste man gjør å sjekke referansene som brukes for å underbygge de konklusjonene som trekkes. Referansene viser holdbarheten i konklusjonene. Refererer man bare til seg selv synker troverdigheten. Spesielt hvis man i tillegg forkaster konklusjonen i alle artikler og rapporter man ikke selv har skrevet.
For å sjekke troverdigheten til ICNIRP-2020 er det interessant å se hvilke referanser som brukes som bevis for at det termiske paradigmet er tilstrekkelig vern mot helseskader.
Vi analyserte referansene i ICNIRP 2020 og de ulike kategoriene kan illustreres som følger, hvor størrelsen på sirklene gjenspeiler prosentvis andel av referanser:
Den rosa sirkelen viser antall artikler om EMF og helsevirkninger som blir avvist. Disse er forfattet av personer utenom ICNIRP-nettverket. De resterende referansene blir ikke avvist. Av disse er 30% skrevet av personer utenom ICNIRP-nettverket. Disse omhandler ikke EMF og helse, men om tekniske beskrivelser av hvordan man kan beregne energien fra EMF, hvordan oppvarming kan skade generelt o.l. De resterende 70% av artiklene som ikke avvises er skrevet av ICNIRP-nettverket. Det vil si at vi for alle artiklene finner en eller flere av 10 ICNIRP-medlemmer i forfatterlisten. I noen få finner vi ikke disse 10, men en eller flere av personer som over lang tid har publisert artikler med en eller flere ICNIRP-medlemmer hvorav de aller, aller fleste også figurerer i referansene i ICNIRP-2020 sammen med en eller flere av de 10 ICNIRP medlemmene.
Alle relevante referanser som er brukt for å underbygge konklusjonen er dermed skrevet av medlemmer av ICNIRP-nettverket, en liten gruppe mennesker som har samarbeidet og publisert sammen over lang tid. Alle andres forskning nevnes ikke eller avvises.
Blant referansene fra ICNIRP-nettverket finner vi noen større utredninger og rapporter skrevet av utvalg med flere fra ICNIRP-nettverket som medlemmer. Disse kommer til samme konklusjon som ICNIRP-2020.
Med tung representasjon av ICNIRP-medlemmer kunne ingen av disse utvalgene komme fram til andre konklusjoner enn ICNIRP selv. Alle de førende personene i disse utvalgene har en lang historie med å avvise enhver forskning som viser ikke-termiske helsevirkninger av elektromagnetisk stråling. Mange av dem har også koblinger til trådløs-næringen. Slike bindinger er påpekt gang på gang overfor WHO, EU-Kommisjonen og det svenske strålevernet (Flydal & Nordhagen 2019). Det Karolinska Institutet i Sverige har erklært ICNIRP-medlemskap som diskvalifiserende for å kunne delta i uhildede utvalg (Hardell et al 2020).
En rapport ICNIRP-2020 omtaler med rosende ord refereres som «WHO 2014». Den får følgende omtale på side 26 (oversatt til norsk): «Denne uavhengige gjennomgangen er den mest omfattende og grundige vurderingen av negative virkninger fra radiofrekvent EMF og helse».
Denne rapporten er det vanskelig, for ikke å si nesten umulig, å spore opp på nettet. Dette er langt fra en ferdig rapport, men kun et utkast skrevet av folk fra ICNIRP-nettverket som et forslag til en WHO-monografi. Utkastet fikk sterk motstand fra strålevernene i ulike land og fra personer tilknyttet WHOs kreftorgan IARC. Utkastet ble derfor trukket tilbake – og det er sannsynligvis forklaring for hvorfor man ikke finner det på nettet.
Alle sider er merket med «DRAFT» som bakgrunn og nederst på hver side står det «Dette er et utkast for offentlig høring, vennligst ikke siter». Dette utkastet som ikke skal siteres bruker ICNIRP-2020 for å få bevistyngde. Det er ikke tillitvekkende.
Hadde ICNIRP-2020 vært en rapport om et hvilket som helst tema vil en forsker være skeptisk til en konklusjon som kun bygger på egen forskning slik vi finner her med kun 10 sentrale personer og deres medforfattere fra et tett sammenknyttet nettverk av personer som over lang tid har publisert sammen. Og som i tillegg gjennomført overser eller systematisk avviser alle andres forskningsresultater.
Det som kan virke påfallende når man ser nærmere på bruken av referansene, er den store variasjonen i førsteforfattere når man alltid finner kjente navn fra ICNIRP-nettverket som gjengangere i forfatterlistene. Det er stor variasjon blant førsteforfatterne av de 89 ICNIRP-artiklene viser seg på følgende måte:
- I hoveddelen av ICNIRP 2020 er det 21 ICNIRP-artikler med 19 ulike førsteforfattere
- I Appendix B er det 11 ICNIRP-artikler med 11 ulike førsteforfattere
- I Appendix A finner vi totalt 58 artikler, hvorav hele 44 artikler er fra den samme forskningsgruppen, med noen hyppig forekommende førsteforfattere. Disse artiklene omhandler kun varmevirkninger fra eksponering og tilknyttede SAR-beregninger. (SAR, Specific Absorption Rate, er en vanlig målemetode som brukes som grunnlag for dosimetri-beregninger av risiko for vevsskader utfra energiabsorbsjon/oppvarming.) Disse artiklene inngår i litteraturen som forklarer ICNIRPs beregninger av hvor grenseverdiene bør settes for å unngå for sterk oppvarming.
- Av de resterende 14 artiklene i Appendix A er det 10 ulike førsteforfattere.
Det er også påfallende mange av førsteforfatterne som forekommer bare en gang og har svært lite andre publikasjoner tilgjengelige på nettet. Dette er typisk slik man finner studenter som holder på med en doktorgrad. De publiserer mens de veiledes hvor veilederen også er medforfatter. Etter det går de over i mer kommersielle jobber og de slutter å publisere.
Ut fra dette kan man trekke følgende konklusjoner: Retningslinjene i ICNIRP 2020 bygger på en direkte oppsummering av ICNIRP-miljøets egen forskning. ICNIRP 2020 framstår som et forsøk på å kamuflere denne ensidigheten ved å sette opp mange ulike personer utenom ICNIRP som førsteforfattere og la personer tilknyttet ICNIRP stå lenger ut i forfatterlisten. Realiteten er at ICNIRP 2020 er svært langt fra å hvile på en vitenskapelig velfundert, upartisk gjennomgang av kunnskapsstatus.
Hvem skal man tro på?
Vi har dermed på den ene siden ICNIRPs lille gruppe av tilknyttede personer, siste opptelling omtrent 70 personer. Som nevnt er ICNIRP en liten stiftelse som selv stiftelse som selv rekruttere personer til å fylle posisjoner. I dag er det 14 medlemmer i kommisjonen, 28 i ekspertgruppen, 34 tidligere medlemmer (5 døde), 3 emeritus medlemmer (en død). Gravejorunalistene i Investigate Europe kartla i 2016 personene tilknyttet ICNIRP og laget denne interaktive grafikken for å vise nettverket og hvordan de er «Tordenskjolds soldater» i ulike organisasjoner.
Kun 10 fra ekspertgruppen og deres vanlige medforfattere er forfattere bak referansene i ICNIRP-2020. Disse hevder at EMF kun kan gi oppvarmingsskader av vev og at ingen andre biologiske helseskadelige virkninger forekommer. På den andre siden står en lang rekke land og faglige organisasjoner med hundrevis av forskere som støtter det synes at biologiske virkninger forekommer og at man derfor må ha grenseverdier langt under de ICNIRP anbefaler.
For de som fortsatt er usikre på «konsensus» anbefaler vi i første omgang å lese seg opp og sette seg inn i de rapportene som nevnes over som ICNIRP ikke bygger sin konklusjon på. Dette er grundige rapporter med hundrevis av referanser til fagfellevurdert forskning og også i stor grad til artikler som er litteraturstudier som sammenstiller resultatene fra en lang rekke fagfellevurderte artikler som presenterer resultater fra enkeltforsøk. Gravejournalistene i Investigate Europe har også skrevet om dette temaet blant annet artikkelen How much is safe?
Jeg har satt meg grundig inn i denne litteraturen og på linje med en mengde internasjonale forskere og andre som har gjort det samme, er jeg ikke i tvil om at det er langt fra noen konsensus om det termiske paradigmet, snarere at det i hovedsak kun et lite miljø knyttet til nåværende og tidligere forskere i ICNIRPs ulike organer som (fortsatt) mener dette. De samarbeider med en gruppe mennesker i USA med tydelig tilknytning til telekom-industriern som utarbeider tilsvarende dokumenter og rapporter som kommer med den samme telekom-vennlige konklusjonen som avviser alle biologiske virkninger.
Ut fra det jeg har funnet og beskrevet over, vil jeg mene at det snarere kan hevdes at det er konsensus om at biologiske virkninger forekommer og at grenseverdiene bør settes til et nivå som er hundre- eller tusendedeler av det ICNIRP anbefaler avhengig av hvem som eksponeres. Barn samt svekkede og sovende personer er spesielt sårbare og bør ha ekstra lave eksponeringsgrenser.
Ser man globalt på grunnlaget for å sette grenseverdier for stråling fra trådløs kommunikasjon er det ICNIRP og deres representanter som er i utakt med det store flertallet av fagfolk, og det er nå på tide å innse dette!
For å forstå hvordan det er mulig å komme til ulike konklusjoner basert på de samme, mange tusen, fagfellevurderte artiklene om EMF og biologiske virkninger kan du lese den delen av min vitenforklaring fra mai 2020 som omhandler «paradigmer» og «vurderingskriterier».
Jeg har også skrevet en side med mer uførlig informasjon om Telekommunikasjonsindustriens vurderinger av forskningen på EMF og helse: så tvil om resultatene og skreddersy vurderingskriteriene.
For å forstå hvordan denne myten om «konsensus om det termiske paradigmet» har oppstått anbefaler vi boka «5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø» (Flydal & Nordhagen 2019, annet opplag kom i 2020) som gir en grundig presentasjon av INCIRPs nettverk som strategisk er blitt plassert inn i vestlige lands ekspertgrupper på EMF og helse.
Referanser:
Belyaev, Igor, Dean, Amy, Eger, Horst, Hubmann, Gerhard, Jandrisovits, Reinhold, Kern, Markus, Kundi, Michael, Moshammer, Hanns, Lercher, PPiero, Müller, KKurt, Oberfeld, Gerd, Ohnsorge, Peter, Pelzmann, Peter, Scheingraber, Claus, og Thill, Roby, 2016. «EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses», DOI 10.1515/reveh-2016-0011. https://www.degruyter.com/view/j/reveh.2016.31.issue-3/reveh-2016-0011/reveh-2016-0011.xml?rskey=BFhF0Q&result=1 Dansk versjon: «EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdomme.» Dansk versjon kan lastes ned fra: https://einarflydal.com eller hentes her: http://www.ehsf.dk/ under Professionel / Leger
Biointiative Working Group, David Carpenter and Cindy Sage (eds). 2012 Bioinitiative 2012: A rationale for biologically-based exposure standards for electromagnetic radiation. http://www.bioinitiative.org/participants/why-we-care/ Oppdateres gjevnlig.
Flydal, Einar & Nordhagen, Else (red.), 2019. 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø, Z-forlag.
Hardell, Lennart, et al, 2020: Letter to Mrs. Simonetta Sommaruga, President of the Swiss Confederation, January 7, 2020, https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2020/01/Whistleblow-Martin-Röösli_January-2020.pdf
IARC, 2013. Non-Ionizing Radiation, Part 2: Radiofrequency Electromagnetic Fields, IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, No. 102, IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risk to Humans. Lyon (FR). International Agency for Research on Cancer. ISBN-13: 978-9283213253ISBN-13: 978-9283201403, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK304630/
ICNIRP, 2020. Guidelines for limiting exposure to electromagnetic fields (100 KHz to 300 GHz), published ahead of print in: Health Physics, april 2020, https://www.icnirp.org/en/publications/article/rf-guidelines-2020480.html
Kositsky, Nikolai Nikolaevich, Aljona Igorevna and Grigory Vasil’evich Ponezha. 2001. Influence of High-frequency Electromagnetic Radiation at Non-thermal Intensities on the Human Body (A review of work by Russian and Ukrainian researchers), No Place To Hide – Newsletter of the Cellular Phone Taskforce Inc., Volume 3, Number 1 – Supplement, 33 pp.
Lai, Henry, 2017. Henry Lai’s Research Summaries, ni dokumenter lagt ut på http://www.bioinitiative.org/research-summaries/, desember 2017
Mercer, David, 2016. The WHO EMF Project: Legitimating the Imaginary of Global Harmonization of EMF Safety Standards, Engaging Science, Technology, and Society 2 (2016), 88-105 DOI:10.17351/ests2016.41
Presman, AS. 1970, Electromagnetic fields and life. New York: Plenum Press, 1970. Pressman, A.S., 1968, Electromagnetic Fields and life, Moskva: Nauka, 288 sider, Engelsk oversettelse F.L. Sinclair, editor Frank A. Brown jr. Springer Science+Business Media, først publisert av Plenum Press, New York, 1970 ISBN 978-1-4757-0637-6, epbok ISBN 978-1-4757-0635-2
Om El og Helse - under stadig utvikling 