Alt du kan ta på i universet er bygget opp av atomer. Atomer er i seg selv bygget opp av nøytroner, protoner og elektroner. Et atom er et mini-solsystem hvor sol-plassen er okkupert av en samling protoner og nøytroner som kalles kjernen i atomet. Elektroner farer rundt kjemperaskt og langt av gårde. Elektronene bør heller tenkes på som en sky rundt kjernen enn som planeter i baner, men solsystem-sammenlikningen er grei å ha i hodet.
Alt vi kan ta på har vekt – og omtrent all denne vekten står nøytronene og protonene for. Elektronene veier omtrent ingenting – det er blant annet derfor de kan bevege seg så utrolig fort og lage en slags sky.
Protonene er elektrisk ladet med positivt ladning. Elektronene er negativt ladet. Et proton er akkurat like mye positivt elektrisk ladet som et elektron er negativt ladet. Så hvis vi har et atom med ett proton i kjernen så tiltrekker det seg ett elektron fordi elektriske ladninger tiltrekker seg hverandre akkurat som nord- og sør-poler på magneter – eller slik sola tiltrekker seg jorda. Atomer i grunnformen har like mange protoner som elektroner og er derfor elektrisk nøytrale.
Hvorfor kræsjer ikke elektronene inn i kjernen siden ulik elektrisk ladede ting tiltrekker hverandre? Og hvorfor holder protonene så tett sammen siden like elektrisk ladede ting frastøter hverandre? For å svare på dette trengs omfattende forklaringer innen kjernefysikk, men kort oppsummert så er det andre typer krefter som virker innenfor et atom som motvirker disse elektriske kreftene. Derfor ligger protoner tett sammen og de negativt ladede elektroner stuper ikke inn i den positivt ladede kjernen.
De ulike typene atomer har ulike antall protoner i kjernen. Alle atomer med samme antal
l protoner er samme grunnstoffet. Alle grunnstoffene har kjente navn som hydroge
n, helium, oksygen, karbon, neon, jern, nitrogen, silisium, magnesium, svovel – og mange mange flere. (denne listen er forøvrig tatt fra hvilke grunnstoffer det er mest av på jorda, men hydrogen som mest). Fysikere har etterhvert sortert alle typene atomer og satt dem opp i det periodiske system.
Digresjon: Man har funnet atomer med opp til 94 protoner på jorda. De atomene med flest protoner er radioaktive fordi de er ustabile og sender gjerne da ut litt energi (farlige elektromagnetiske stråler av energi) samtidig som atomet deler seg opp og danner to andre, mindre, atomer som til sammen har like mange protoner som det opprinnelige atomet. Protoner forsvinner ikke! Atomer med flere protoner har blitt laget kunstig, men de er så ustabile at de går raskt i oppløsning og danner da to eller flere andre atomer.
For å endre antall protoner i et atom så trengs det sterke krefter, tenk atombombe og prosessene på sola. Elektronene derimot kan flytte seg mellom ulike atomer – og det er elektroner som flytter seg langs metallatomene når det går strøm i en ledning.
Elektroner kan hoppe fra et atom til et annet, eller bare oppholde seg lenger rundt et atom enn et annet. Et atom som mangler et (negativt ladet) elektron blir positivt ladet i seg selv. Da kalles det et ion. Det er også atomer som lett tar til seg et elektron eller to ekstra. Slike atomer blir da negativ ladede ioner.
Atomer kan gå sammen og danne molekyler, så molekyler er samlinger av atomer. Du kan tenke deg store og små såpebobler som slår seg sammen og danner en boble-klump. Utsiden av boblene er skyer av elektroner som farer rundt kjernene, holdt på plass av de positive ladningene i kjernene. Men alle kjernene holder seg fra hverandre fordi de er alle positive og støter hverandre vekk – slik to magneter som du holder med nordpolene mot hverandre (eller sørpolene).
Noen molekyler har en tendens til å ha flere elektroner som passerer visse punkter enn andre. Da vil molekylet ha visse områder som er mer negativt ladet mens andre områder er mer positivt. Da vil ulike molekyler hekte seg sammen med andre molekyler ved at de mest negativt ladede områdene lett blir tiltrukket av et positivt ladet område på et annet molekyl. Lange molekyler kan også “folde” seg ved at ulike deler har ulik ladning og da søke mot hverandre. (Det er slik ionekanalene jeg snakker om nedenfor “åpner” seg ved at foldingen endre seg når spenningsforskjellene endrer seg).
Vann er et typisk molekyl med ulike elektriske ladninger på ulike steder.
Siden vannmolekyler har ulike elektriske ladninger på ulike steder kan de settes i bevegelse ved hjelp av mikrobølger. Det er dette som skjer i mikrobølgeovner. Inne i ovnen skapes et elektromagnetisk felt som svinger i passe takt for å få vannmolekylene til å oppnå maksimum bevegelse. Denne bevegelsen skaper varmen.
Fordi metaller har elektroner som lett lar seg bevege, så er det farlig å ha metaller i mikrobølgeovnen. Enkelt forklart: Elektronene blir satt i stor bevegelse inne i det elektromagnetiske feltet i ovnen. Da slår det ginster. Dette er energiutladning fra bremsing av elektroner som har fått for stor fart. Da må de bremse og oppbremsing avgir som kjent energi – og for elektroners del blir det bl.a. gnister som er fotoner – som er elektromagnetisk stråling med en bølgelengde som vi ser.
Mange molekyler som kroppene våre er bygget av har områder med ulik elektrisk ladning. Derfor vil disse også bli satt i bevegelse når de er i elektromagnetiske felt. Disse bevegelsene kan føre til at de bukter seg som en slange og inn-bukter kan plutselig bli utover-bukter og omvendt. Slike bukter i molekylstrukturen kan ha viktige funksjoner i forhold til hvilke kjemiske reaksjoner de inngår i. Er buktene i molekylet på en måte vil visse kjemiske reaksjoner skje, og er buktene på en annen måte vil andre kjemiske reaksjoner skje. Dermed kan elektromagnetiske felt påvirke hvilke kjemiske reaksjoner som skjer i kroppen. Dette kan både virke positivt, hvis det forhindrer reaksjoner som viker negativt på helsa og/eller øker reaksjoner som er bra for helse. Tilsvarende kan det virke negativt hvis det fører til at nødvendige og ønskede reaksjoner ikke skjer, eller at det skjer helseskadelige reaksjoner i stedet.
Mange slike molekyler i kroppen er store og kompliserte, og reaksjonene de inngår i er mange og kompliserte. Så hvilke typer elektromagnetiske felt er gunstige og hvilke som kan virke negativt krever mye arbeid å avgjøre. Det vil kreve omfattende finansiering og organisering med flinke forskere i avanserte laboratorier, og så langt er verden ikke kommet enda. Vi har bare enkelte delresultater og indikasjoner. Men vi vet at slik påvirkning skjer.
Om El og Helse - under stadig utvikling 